Grupperinger fra Pakistan gjennomførte i starten av mai et terror-angrep på turister i den indiske delen av Kashmir, et angrep som ble besvart av det indiske militæret. Per i dag eksisterer det en skjør våpenhvile, og selv om det er rapportert mindre brudd av denne, så kan det virke som om den vil holde. Selv om våpenhvilen gir et pusterom, er forholdet mellom India og Pakistan fortsatt anspent, og det er usikkert om den nåværende roen vil føre til varig fred. Hvis man ser på det konvensjonelle militæret er India klart overlegen, med et forsvarsbudsjett som er rundt 15 ganger høyere enn Pakistan. Utfordringen er at begge nasjonene er atommakter, og at konsekvensene av en eskalering derfor potensielt kan strekke seg langt utover regionen.

Situasjonen i Gaza i mai 2025 er preget av en dyp humanitær krise og økende internasjonal bekymring. Etter at en kortvarig våpenhvile har Israels militære offensiv igjen blitt intensivert, med luftangrep og bakkestyrker som har forårsaket omfattende ødeleggelser. Ifølge Gazas helsemyndigheter har over 61 700 mennesker mistet livet, og tusenvis er fortsatt savnet under ruinene. Den humanitære situasjonen er kritisk. En FN-støttet rapport advarer om at Gaza står på randen av hungersnød, med hele befolkningen rammet av matkrise på grunn av en over to måneder lang israelsk blokade som har hindret tilgang på essensielle forsyninger. Til tross for internasjonalt press, har Israel nylig gjenopptatt omfattende bombetokter, noe som ytterligere forverrer forholdene for sivilbefolkningen. Internasjonale organisasjoner, inkludert FN, har uttrykt alvorlig bekymring for situasjonen og oppfordrer til umiddelbar humanitær tilgang og en varig våpenhvile. Uten en snarlig løsning risikerer Gaza å stå overfor en enda dypere humanitær katastrofe

De siste seks ukene har nyhetsbildet som vanlig vært preget av Trump som gjennom en rekke kontroversielle politiske beslutninger, internasjonale avtaler og innenrikspolitiske tiltak har nådd avisoverskriftene. I april kunngjorde Trump en omfattende tariffpolitikk, kalt "Liberation Day"-tariffene, som etter at aksjemarkedene stupte kulminerte med en universell 10 % toll på importvarer. Dette har ført til bekymringer blant økonomer og investorer om potensielle negative konsekvenser for både den amerikanske og globale økonomien. Det er i ettertid annonsert handelsavtaler med både UK og Kina. Detaljene i avtalen med UK er imidlertid uklare. Når det gjelder Kina er man enig om en 90 dager frys-periode med 30 % toll inn til USA og 10 % toll inn til Kina.  Internasjonalt har Trump vært aktiv i Midtøsten, hvor han annonserte en forestående atomavtale med Iran og deltok i samtaler som førte til en 30-dagers våpenhvile i Ukraina. En våpenhvile som ikke har blitt fulgt opp av partene. Under sitt besøk i regionen aksepterte han også et luksuriøst Boeing 747-fly fra Qatar, noe som har utløst debatt om etikk og nasjonal sikkerhet. Denne saken blir ekstra pikant med tanke på at intensjonen er at flyet skal overføres til den private stiftelse Donald J. Trump Presidential Library Foundation etter presidentperioden. Det er unektelig også litt spesielt at de første offisielle statsmøtene er en rundreise i Midtøsten, og ikke med de nærmeste allierte.  Samlet sett har Trumps nylige handlinger og politikk skapt betydelig debatt både nasjonalt og internasjonalt, med spørsmål om deres langsiktige konsekvenser for demokratiske institusjoner, økonomisk stabilitet og internasjonale relasjoner.

Her hjemme har revidert nasjonalbudsjett fått betydelig oppmerksomhet den siste tiden – og med god grunn. Regjeringen legger nå opp til å hente hele 542 milliarder kroner fra oljefondet for å finansiere utgiftene i 2025. Det tilsvarer omtrent 96 000 kroner per innbygger, et dramatisk høyt uttak. Totalt utgjør dette nå hele 26 prosent av statens utgifter – altså over en fjerdedel av statsbudsjettet – noe som reiser prinsipielle spørsmål om langsiktig bærekraft. Den foreslåtte økningen i oljepengebruken gir en budsjettimpuls på 2,5 prosentpoeng, et nivå som tidligere kun har blitt sett i akutte kriseår som under koronapandemien. Den enorme økningen til tross, så er man fortsatt godt innenfor handlingsregelen, da uttaket fra fondet er på 2,7 %, og rammen er på 3 %.

Det kan derfor stilles spørsmål ved om denne pengebruken er forsvarlig, særlig når vi ikke står i en akutt økonomisk nødssituasjon. Økningen skal riktignok finansiere viktige satsinger på forsvar, helse og kommuneøkonomi, samt visse skatte- og avgiftslettelser – men det er uklart hvor mye «mer» vi egentlig får igjen for de ekstra milliardene. Når det strukturelle underskuddet før oljepengene fortsetter å vokse, kan man spørre seg om pengebruken er målrettet og effektiv nok, eller om statsbudsjettet er i ferd med å bli en sovepute for nødvendige reformer og prioriteringer. Det reiser også viktige spørsmål for fremtiden: Hvis vi bruker så mye nå, hva skal vi da ty til når en ny krise faktisk inntreffer?

Årsaken er selvsagt sammensatt. Økende geopolitiske spenninger, finansielle uroelementer og usikkerhet rundt pengepolitikken spiller alle inn, men hovedforklaringen er uansett den usikkerheten som Trump’s politikk har introdusert. Selv om det ennå er for tidlig å se tydelige utslag i de harde makrotallene som BNP, arbeidsledighet og konsum, har de mer fremoverskuende indikatorene allerede reagert markant. Forventningsindikatorer, som innkjøpssjefindekser (PMI), forbrukertillit og investorundersøkelser, har alle vist en tydelig nedgang.

En kan tenke seg at usikkerhet rundt rammebetingelsene i stor grad vil ramme investeringsplaner, da det ikke er sikkert hvordan rammebetingelsene er når f.eks. en fabrikk som blir besluttet å bygges i dag er ferdig om noen år. Den historiske sammenhengen mellom denne indikatoren og de private investeringene i nasjonalregnskapet har vært ganske tett, og det indikeres nå et ganske kraftig fall i investeringene. Den samme bevegelsen kan vi se i konsumenttilliten som på kort tid har falt fra et nivå omtrent på historisk gjennomsnitt til et nivå som er normalt signaliserer kriser i økonomien.

Dette viser at både næringsliv og husholdninger tar høyde for svakere økonomisk utvikling, noe som igjen kan skape en selvforsterkende effekt. Markedene har begynt å prise inn lavere vekst og økt risiko, og dette påvirker både investeringsbeslutninger og forbruket generelt

For den norske økonomien setter det reviderte statsbudsjettet i 2025 rammene for offentlige utgifter gjennom året. Budsjettet må karakteriseres som klart ekspansivt, men det er samtidig nyanser som gjør det noe mindre ekspansivt enn man kanskje først får inntrykk av. Blant annet er det satt av hele 50 milliarder kroner til støtte for Ukraina, midler som i liten grad forventes å påvirke aktiviteten i norsk økonomi direkte. Dette demper budsjettets innenlandske impuls, og svekker den potensielle inflasjonseffekten. Likevel er det samlet sett et budsjett som ikke legger til rette for raske rentekutt fra Norges Bank. Selv om inflasjonen har kommet noe ned siden februartallene – som var avgjørende for at styringsrenten ble holdt uendret i mars – er verken prisveksten, arbeidsledigheten eller aktivitetsnivået lavt nok til å rettferdiggjøre en snarlig endring i pengepolitikken. Norges Bank vil trolig ønske å se mer varige tegn til lavere prisvekst og økonomisk avkjøling før de føler seg trygge på å senke renten. Dermed fremstår det reviderte budsjettet som et bidrag til å holde igjen en slik bevegelse på kort sikt.

De ledende aksjeindekser falt mellom 8 og 11 prosent i løpet av de første ukene av april. Volatilitetsindeksen VIX steg til nivåer sist sett under finanskrisen og pandemiens begynnelse, noe som reflekterer økt usikkerhet blant investorene.

I midten av april annonserte Trump en 90-dagers utsettelse av de fleste tollsatsene, unntatt de mot Kina, noe som bidro til en viss stabilisering i markedene. S&P 500 og Nasdaq hentet inn tidligere tap, og S&P 500 opplevde ni påfølgende dager med oppgang – den lengste rekken siden 2004. Konsekvensen er at aksjemarkedene i hovedsak har hentet inn tappet fra starten av april.

Vi ser de samme bevegelsene også i kredittmarkedene, med en stor utgang i kredittspreadene i starten av perioden, som delvis er reversert gjennom april og starten av mai. Det er imidlertid interessant å merke seg at mens man i aksjemarkedet har reversert hele fallet, så er reverseringen i rentemarkedene på omtrent halvparten av spreadutgangen. Vår tolkning er at det fortsatt råder en frykt for å gå glipp av oppgangen i aksjemarkedet (FOMO) blant investorene, men at man i rentemarkedet tar høyde for mer ruskevær. Til tross for den midlertidige stabiliseringen, forblir usikkerheten høy.

Vi har i en periode hatt en ganske høy eksponering mot dette markedet, en eksponering som har gitt en meget god avkastning. Til tross for at kredittspreadene har steget en del er imidlertid kredittpåslagene for denne delen av markedet langt under det historiske gjennomsnittet, og vi finner derfor relativt liten beskyttelse på nedsiden. Hvis man i tillegg ser på det skeive utfallsrommet som en renteeksponering har, men en oppside som er begrenset, og en nedside som potensielt kan være høy mener vi at dette er riktig tidsrom å ta litt penger av bordet i dette markedet.

Vi opprettholder underveksten i aksje generelt, og spesielt mot det amerikanske aksjemarkedet. Vår vurdering er at usikkerheten har økt kraftig, uten at markedene har falt tilsvarende, og at risikopremien dermed må sies å ha falt.