Inflasjonen var ikke død. Vesten i den amerikanske økonomien må sies å ha overrasket på oppsiden i kjølvannet av den svært aggressive rentehevingen mellom mars 2022 og august 2023. Samtidig har inflasjonen falt jevnt, og på den måten gitt mulighet til å forsvare den påbegynte syklusen med rentenedganger fra sentralbankene.
Totalt ble rentene i løpet av 1,5 år hevet med 5,25 prosentpoeng til 5,5 %, og rentene har siden høsten 2024 blitt satt ned med 1 prosentpoeng. Spådommene om den videre utviklingen er at Fed framover vil ha vesentlig bedre tid mht. rentenedsettelsen. Det ligger nå inne forventninger om at den amerikanske styringsrenten ligger på 4,1 % ved slutten av 2025, og at renten i 2026 går marginalt opp til 4,2 %.
For bare 4 måneder siden, i slutten av september var forventningene på 2,8 % for både 2025 og 2026. Hva har så skjedd i denne perioden som kan forklare denne endringen? Vi tror dette er delvis forventningsstyrt, gjennom at valget av Donald Trump som den neste presidenten i USA gir skjellig grunn til å forvente høyere prisvekst, i første rekke gjennom en varslet tollmur, men også som følge av deportasjon av mexicanske arbeidere uten oppholdstillatelse. I tillegg har også utviklingen i den amerikanske økonomien vært sterk i perioden, med god vekst i sysselsettingen. Det er åpenbart også et poeng at inflasjonen har sluttet å falle. Hvis vi ser på desember-tallene, så var konsumprisene 2,9 % høyere enn desember 2023, og hvis vi ser isolert på 4.kvartal i fjor var den annualiserte prisveksten på hele 3,9%. Kjerneinflasjonen, dvs. prisveksten hvis man holder diverse volatile varer utenfor, har vært stabil på mellom 3,2 % og 3,3 % de siste 6 månedene.
Poenget er uansett: Inflasjonen faller ikke mer, og nivået er høyere enn inflasjonsmålet på 2,0 %. Alt dette underbygger det faktum at den amerikanske sentralbanken ikke har det travelt med å senke rentene framover.
Til tross for en lav vekst i Europa, er også inflasjonen her i den øvre del av det sentralbanken sikter på. Et unntak når det gjelder veksten er Spania, som har hatt vekst på linje med USA de siste årene. Tyskland er i andre ende av den skalaen, og i realtermer er BNP der lavere enn den var for to år siden. Likevel er altså årsendringen i inflasjonen nå høyere enn målet som er satt på 2,0 %. Dette er vel å merke hvis vi ser på årlige endringer, hvis vi ser på kortere perioder så har prisveksten vært lavere, både når vi ser på den totale inflasjonen og kjerneinflasjonen. Selv om det ikke alltid er lett å splitte inflasjonen i komponenter som skyldes innenlandske forhold og eksogene forhold, er vår konklusjon at ECB nok har bedre argumenter for å senke rentene enn USA slik det nå ser ut, og markedets konklusjon er også at europeere har en nedgang i styringsrenten på 0,75 % i vente i 2025.
Dette er selvsagt en veldig enkel analyse, og sentralbankene er avhengig av å se på langt flere forhold enn kun inflasjon og BNP-vekst når rentene skal settes. Vårt poeng er uansett å mane litt til en edruelig holdning når det gjelder hva styringsrenten er om 1 år eller 2. Så lenge inflasjonen er på oversiden av målet og aktiviteten i økonomien god for øvrig, så er det ikke behov for lavere rente for å stimulere til økende aktivitet. Norges Bank er som kjent ikke kommet ut av startblokken ennå mht. rentenedsettelse. Nivåmessig er vi likt med USA på 4,5 % og 0,25 prosentpoeng lavere enn UK. Vi forventer at Norges Bank vil sette ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng i forbindelse med sitt møte i mars, men at heller ikke Norges Bank har det travelt med å sette ned renten. Heller ikke i Norge er målet om en inflasjon på 2,0 % nådd, og i likhet med USA ser vi at det siste kvartalet igjen ga tiltakende prisvekst. Isolert i 4.kvartal i fjor steg prisene med 4,6% i annualiserte termer, og den noe mindre volatile, kjerneinflasjonen, steg med 3,4 %. Begge deler er selvsagt langt over inflasjonsmålet, og isolert argumenter for en mer avventende holdning for Norges Bank.
