Trump har virkelig satt agendaen de siste ukene, og det er i dag veldig vanskelig å ta hensyn til konsekvensene av dette på kort/lang-sikt og for makroøkonomien og finansmarkedene. Vi vil likevel kommentere og forsøke å oppsummere langs aksene tolltariffer, internasjonal sikkerhetspolitikk og offentlig styring i USA.
Tolltariffer:
All handel, også handel mellom land, er tuftet på at kjøper har høyere nytte av varen enn selgeren, og det generer en økende total nytte ved at omsetningen finner sted. Alle tolltariffer vil motvirke disse kreftene ved at det introduseres av avgifts-kile mellom kjøper og selger, og forskjellen mellom nytteverdien for kjøper og selger må være større for at det i det hele tatt blir foretatt en handel. Summen av nytten til kjøper og selger blir mindre hvis handelen blir gjennomført.
Oppsummert vil tolltariffer gi lavere global vekst og høyere inflasjon. Det er ikke tilfeldig hvilke land som er utpekt i første omgang, Europa, Canada, Mexico og Kina står samlet for 45 % av all import til USA. Våre beregninger indikerer en økning på tariffene på all import til USA på 9 % av de varslede tariffene. Import utgjør 15 % av BNP, så vi kan regne oss fram til et inflasjonsbidrag på 1,4 %. Bidraget blir selvsagt mindre, da en slik økning vil påvirke handelen, eller det kan bli høyere som følge av at satsene blir annerledes enn skissert. Høyere priser, enten som følge av toll eller at man blir tvunget over til andre leverandører, vil påvirke etterspørselen, og gi lavere vekst. I tillegg til den effekten over vil også usikkerheten som introduseres nå medføre at mange trolig vil legge investeringer på is. Hvis man fra før har planlagt å bygge en fabrikk, har det nå plutselig oppstått en ny usikkerhet rundt hvor det er fornuftig å plassere denne.
Internasjonal sikkerhetspolitikk:
Allerede før Trump ble innsatt (20. januar) var våpenhvile-avtalen mellom Israel og Gaza på plass. Selv om han i den perioden ikke hadde noe formell makt, er det ingen tvil om at han var medvirkende til å få avtalen igjennom. Nå synes det som om man ønsker å fortsette suksessen med å få i land en fredsavtale mellom Ukraina og Russland. Dessverre for Ukraina så er lysten på å få i land en avtale så stor at kvaliteten på den avtalen spiller mindre rolle. Allerede før forhandlingene er påbegynt har Trump-administrasjonen, gjennom visepresident Vance, lagt sine kort åpne på bordet. USA har allerede innrømmet Russland deler av Ukrainsk territorium og en garanti mot Ukrainsk Nato-medlemskap. Fra et forhandlingsståsted er det helt meningsløst å gå være åpne på dette i forkant av forhandlingene. I tillegg svekkes Ukrainias posisjon ytterligere gjennom den uttalte holdningen at USA ikke lengre er villige til å støtte landet med våpen. Det innebærer at dette ansvaret i større grad faller på Europa.
Trump har også på kort tid evnet å svekke NATO og tilliten til Nato-samarbeidet gjennom mange av sine uttalelser. Trump har vist skremmende holdninger hvor det virker som kortsiktig politisk vinning er viktigere enn langsiktige forhold noe som bidrar til å destabilisere hele verden.
Offentlig Styring i USA:
Trump gikk til valg på løfter om å kvitte seg med korrupsjon i det amerikanske maktapparatet og kutte de offentlige underskuddene. Måten dette gjøres på har overrasket alle, hvor han gjennom sin sersjant, Elon Musk, stadig samler mer makt rundt seg selv. Lojalitet premieres, og illojalitet medfører oppsigelser. Det er trolig sterkt å kalle det er statskupp, men med tanke på hvilke grenser som er flyttet på svært kort tid, er fire år svært lenge. Kombinasjonen av et servilt republikansk parti, et fullstendig handlingslammet demokratisk parti, flertall i høyesterett og en håndlingskraftig Trump har gjort dette mulig, så spørs det hva som skal til for å bremse/snu denne utviklingen. Det som er benyttet som argumentasjonen for denne sentraliseringen av makten er å redusere de offentlige underskuddene. Det er for tidlig å konkludere her, og Trump kan ikke holdes ansvarlig for underskuddet på 10 % av BNP i januar, men det vil bli spennende å følge disse tallene framover.
Mange av disse endringen kan oppsummeres med «America First», og med det som utgangspunkt så leverer Trump som lovet. Hele verden følger med i spenning på «neste episode». USA vil gjennom dette kanskje ha en kortsiktig gevinst, men på sikt er det ingen tvil om at USA sin posisjon i verden blir svekket, og ikke minst like viktig, posisjonen til Kina og Russland blir styrket. Slik situasjonen har vært den siste måneden, så har alle påfunnene til Trump fått ekstremt mye oppmerksomhet. Vi utelukker ikke at kombinasjonen av det og det faktum at Trump’s popularitet aldri har vært høyere er en garanti for lignende utspill også i tiden framover.
