På makrosiden har utviklingen gjennom januar og februar i hovedsak fortsatt slik som 2024 sluttet, og vi observerer en sterk vekst i USA og svakere vekst i Europa og Kina. Videre kan det meldes om relativt sett små overraskelser i de realøkonomiske tallene som har kommet i perioden.
Nok en måneds måling av den amerikanske inflasjon viser at inflasjonen ikke lengre faller, tvert imot så har den kommet ganske kraftig tilbake den siste tiden. Fortsatt ser det ganske udramatisk ut hvis vi fokuserer på års endringen, men hvis vi ser på kortere periode, så blir oppgangen tydeligere. Det siste året har prisveksten i USA vært på 3,0 %, opp fra en bunnmåling på 2,4 % i september 2024. Med andre ord langt over inflasjonsmålet. Hvis vi kun ser på den siste tiden blir det hele mer dramatisk. De siste tre måneder viser en inflasjon på 4,5 %, og isolert i januar var prisveksten på over 5,7 % i annualiserte termer. Hvis vi ser på kjerne-inflasjonen, dvs. inflasjonen når man ser bort fra energi og en del spesielt volatile varegrupper, så er tallene omtrent de samme. I tillegg ser vi også at endringene de siste månedene er spredd på mange komponenter, noe som underbygger oppfatningen om at dette dreier seg om en reell endring i de underliggende inflasjonskreftene.
Kombinasjonen av at prisveksten er langt over sentralbankens inflasjonsmål, og at den ikke lengre faller gjør at vi tror perioden med rentenedsettelser går mot slutten. Selv om vi også ser tilsvarende tendenser for G7-landene samlet er effekten ikke like stor her. Målingene for januar viser uansett at inflasjonen i G7 de siste 3 månedene er så høy som 3,9 %, mens kjerneinflasjonen ligger på 3,0 %.
De europeiske landene har et mindre problem med økende inflasjon enn USA og Canada. Dette henger naturlig nok sammen med at også veksten i Europa er svakere. Dette understrekes av offentliggjorde interne diskusjoner fra Den Europeiske Sentralbanken hvor man ser for seg en styringsrente så lav som 2 % i løpet av året. Det vil i så fall være helt på linje med det finansmarkedet forventer. Videre kan vi lese at ECB estimerer at en nøytral rente, det nivået som verken stimulerer eller bremser økonomisk vekst, ligger mellom 1,75 % og 2,25%. ECB har så langt levert 5 rentenedsettelser på til sammen 1,25 prosentpoeng, og ligger i skrivende stund med en styringsrente på 2,75 %. Til sammenligning er den på 4,5 % i Norge og USA.
Hvis skal se på den realøkonomiske veksten, så er også forskjellene mellom USA og Europa tydelige. Jobbveksten i USA fortsetter, og desember viste en vekst på over 300’ i sysselsettingen. Hvis vi ser tilbake de siste 25 årene har den gjennomsnittlige veksten vært på under 100’, så det er ingen tvil om at det skapes mange jobber i den amerikanske økonomien.
Kina lanserte i oktober i fjor en storstilt satsing for å få fart på økonomien igjen. Kort oppsummert var planen å gjøre kapital tilgjengelig og billig. Myndighetene skisserte en plan hvor omtrent 1 % av kinesisk BNP ble lagt på bordet. Stimulansene skulle i første rekke kanaliseres gjennom bankene og komme bygg og anlegg til gode. Kina følger med det mønsteret fra tidligere stimulansepakker. En måte å følge dette er å på er å se på kreditt-impulsen, dvs. en oversikt over hvordan utlån utvikler seg i forhold til BNP. En oppgang i dette tallet er et tegn på stimulanser. Per januar var det ingen tegn på at kredittmotoren i Kina har startet.
