Gå til hovedinnholdet Gå til menyen

Vidsyn - oktober 2024

Statsbudsjettet som ble framlagt 6. oktober må sies å være ekspansivt. Tradisjon tro er sittende regjering veldig fornøyd med det som er presentert, mens opposisjonen er hoderystende uenig i jobben som er gjort. 

Vi vil ikke gått i detaljene på fordelingen i budsjettet, men vil heller fokusere på de totale størrelsene, nærmere bestemt det totale uttaket av oljepenger. Først må det nevnes at statsbudsjettet er godt innenfor handlingsregelen. Med et uttak på 2,5% av fondet kan man hevde at det er et budsjett som er egnet til å bremse aktiviteten og holde inflasjonen nede. Vi mener imidlertid at man da risikerer å miste synet av det overordnede bildet. Budsjettet finansieres med over 82.000 kroner per nordmann som er hentet fra oljefondet. Dette er i realtermer mer enn i COVID-året 2020. Hvis vi ser 20 år tilbake, var tilsvarende beløp (igjen i realtermer) på 15.000. Nesten 23 % av de offentlige utgiftene er i henhold til budsjettet planlagt å bli dekket av oljepenger, mot omtrent 7 % for 20 år siden. Et annet sentralt tall er 50 milliarder, som er økningen i oljepengebruken fra prognosen for 2024. Poenget er at oljefondet har fungert som en sovepute de siste 20 årene, og at man hvert år har økt pengebruken istedenfor å stille de vanskelige spørsmålene om midlene brukes mest mulig effektivt. Dette handler ikke om vi har en rød eller blå regjering, det er ikke mulig å finne noe forskjell mellom de forskjellige regjeringene, økningen har vært omtrent lineær. Så kan man stille spørsmål om det er så farlig, så lenge vi holder oss innenfor handlingsregelen? Teorien tilsier at vi da kan fortsette med et tilsvarende uttak i det uendelige, riktignok uten den årlige økningen.

 

Vi synes de viktige spørsmålene er:

  1. Oppnår vi mest mulig velferd og vekst for pengene? Det er en kjensgjerning at offentlige tjenester er veldig kostbare i Norge. Utgiftene i statsbudsjettet er omtrent dobbelt så høye per innbygger som i Sverige. Gjennom økt satsning på forskning og utdanning har Norge en unik mulighet til å sikre framtiden, men slik oljepengene nå brukes går det til forbruk og ikke investeringer i framtiden.
  2. Hvor godt rustet er vi for eventuelle uforutsette hendelser? Beregningen av handlingsregelen tar utgangspunkt i verdien av fondet på et gitt tidspunkt. Med en aksjeandel på 70 % er det klart at verdien i perioden kan falle mye, og historien viser at fall på 40 % er et mulig utfall. Vil det i slike tilfeller være mulig/ønskelig å redusere uttaket nok til at man fortsatt er innenfor handlingsregelen?
  3. Hva gjør dette med den private sektoren? En oppblåst offentlig sektor medfører økte kostnader også for det private, med fallende konkurransekraft internasjonalt som konsekvens, noe som trolig er en viktig årsak til at norske konkurranseutsatte bedrifter taper terreng internasjonalt.

Kommentarene over tar utgangspunkt i det framlagte budsjettet. Vi er i tillegg villig til å satse ganske mange penger på at revidert statsbudsjett vil vise en stor økning i posten «til kommunene». Kommuneøkonomien er ekstremt svak, og det indikeres en underdekning på mellom 10 og 15 milliarder i 2024. Dette gapet må dekkes, og en god del må trolig komme over statsbudsjettet.

Internasjonalt domineres nyhetsbildet av det som skjer i Midtøsten. Den humanitære krisen er akutt, og vi opplever dessverre fortsatt at situasjonen eskalerer, hvor den siste store omdreiningen er Irans angrep på Israel. Vi er usikre på om Israels sene respons kan tolkes som en de-eskalering, eller at kun en forsinkelse mens mulige angrepsplaner vurderes. Samtidig synes terskelen fra Israels side til å angripe det som framstår som sivile mål, både på Gaza, Vestbredden og Libanon, å bli stadig lavere. Finansmarkedene følger situasjonen, men synes i hovedsak å reagere på hendelser som involverer stabiliteten på Irans leveranse av olje til det internasjonale markedet.

En annen dominerende nyhetssak er det amerikanske presidentvalget, 5. november. Meningsmålingene indikerer at det også denne gangen blir svært jevnt, og at valget potensielt kan avgjøres av noen tusen stemmer i en av vippe-statene. Vi har litt forskjellige kilder når det gjelder å spå utfallet av valget, og det vi kan si at leverandører som aggregerer det som er å finne av polls er enig i at det er omtrent 50/50, og målingene her har vært ganske stabile. Det finnes imidlertid også andre aktører som er betting-byrå, hvor det er mulig å sette penger på et gitt utfall. Her svinger konklusjonen langt mer, og disse kan oppsummeres med 60/40 fordel Trump akkurat nå. Vi har egentlig ingen forklaring på hvorfor disse forskjellene er til stede. Det er fristende å følge pengene, og konkludere med at 60/40-fordelingen, men uansett blir det en svært spennende tid framover.