Makrobildet - oktober 2024

Veksten i den kinesiske økonomien må sies å være den største skuffelsen i den globale økonomien i perioden etter Covid. Kina gjennomførte som kjent veldig strenge tiltak, også kjent som Zero- COVID Strategy, i etterkant av pandemien. Tiltak som ble lettet på sent i desember 2022 etter omfattende protester og sosial uro. Forventningen var at den kinesiske økonomien i kjølvannet av nesten 3 år med restriksjoner ville komme raskt tilbake til nivåene fra 2019, og det holdt stand for de fleste delene av økonomien, men enkelte deler hadde fått varige mén etter nedstengningen. Denne reisen kan kanskje best oppsummeres med et bilde av konsumenttilliten i Kina, som ved siste måling er omtrent på bunnivået i forbindelse med pandemien.

Det viktigste i den sammenhengen var at boligmarkedet hadde gått fra være den foretrukne investeringen for kinesiske husholdningers pensjonsmidler til at den ikke var det lengre. Årsaken til dette kan vi kanskje finne i konkurser innen entreprenører. Utfallet ble at de heldige sparerne ble sittende med leiligheter som ikke lengre var verd like mye som tidligere forespeilet, og de uheldige sparerne ble sittende med et krav mot en konkurs aktør på en ubygd leilighet. Konsekvensen har vært at omsetningen i Bygg & Anlegg som sektor har falt fra i overkant av 40 % av BNP i starten av 2020 til dagens omtrent 20 % av BNP. Det er klart at et slikt bortfall har medført at kinesisk BNP har steget langt mindre enn ventet. Kinesiske myndigheter har nå valgt å ikke lengre sitte å se på denne utviklingen. De er foreslått omfatter pengeinnsprøyting i statlige banker, redusert egenkapitalkrav til bankene og rentekutt. Totalt sett er det nevnt at omtrent 1% av BNP skal legges på bordet til direkte pengeinnsprøyting. Dette er en tiltakspakke som minner om det som ble gjennomført i 2015, og da med stor suksess. Kina kan trolig ta æren for at den globale økonomien opplevde det som kan omtales som en myk landing, dvs. man unngikk resesjon. Vi ser imidlertid noen utfordringer rundt disse planene, og stiller spørsmål om hvorvidt det er riktig medisin i dag. Ankepunktene kan oppsummeres med:

• Startpunktet er annerledes nå:

  • Egenkapitalkravet i bankene den gang var 20 %, nå er det 10 %

  • Rentenivået den gangen var på 5 %, nå er det på omtrent det halve

  • Kina har hatt et underskudd på budsjettbalanse 7-8 % de siste årene. I 2015 var underskuddet på omtrent 0

• Kina trenger egentlig ikke mere investeringer:

  • Selv etter det fallet som vi har opplevd i boligmarkedet, bygges det flere boliger i Kina enn i USA (per innbygger)

  • Kina er det store landet hvor investeringene utgjør desidert størst andel av BNP, og landet ligger i overkant av 40%, noe som er omtrent dobbelt så stor andel som tilsvarende i USA

Grafen under viser sammenhengen mellom investeringer som andel av BNP og BNP per innbygger for forskjellige land på forskjellige tidspunkt. Den normale utviklingen er at investeringene faller etter hvert som velstanden øker, og typisk vil landene bevege seg til høyre i figuren. Enkelte land er representert med en graf, mens skyen av gråe prikker viser observasjonene av landene spesifisert i tekstboksen.