Store bevegelser i asiatiske aksjer har preget markedet den siste perioden. I tillegg overrasket USA med sterke arbeidsmarkedstall som igjen bidro til å skyve på tidspunktet for når markedet forventer neste rentekutt fra den amerikanske sentralbanken.
Det har vært store nok nyheter den siste tiden til at finansmarkedene har blitt påvirket i vesentlig grad. Den annonserte kinesiske hjelpepakkene utløste bevegelser i aksjemarkedene, men da i første rekke i det kinesiske aksjemarkedet. Kinesiske aksjer steg i løpet av få dager med over 32 %, for så å falle tilbake over halve oppgangen. Det er klart at kinesiske aksjer over tid har utviklet seg svakt, og oppgangen kan derfor forsvares hvis man med disse tiltakene øker sannsynligheten for en recovery i den kinesiske økonomien. Kinesiske og indiske aksjer har fulgt hverandre svært tett siden 2000, men siden Covid har forskjellen vært enorm hvor den indiske investoren sitter igjen med 3 ganger større formue enn den kinesiske.
Vi tror at fallet de siste dagene delvis kan forklares av at kinesiske myndigheter har vært sparsomme med å konkretisere tiltakene slik at finansmarkedene nå lurer på hva den faktiske substansen i tiltakene vil bli. I tillegg kan deler av forklaringen være de utfordringene som vi har omtalt under makrobildet-seksjonen i dette nyhetsbrevet.
Selv om Kina er et stort land, så er det et ganske lite aksjemarked, og effekten av disse tiltakene var mer begrenset for globale aksjer. De globale aksjemarkedet viste en positiv utvikling som sammenfalt med annonseringen av pakkene, men har vist mer motstandsdyktighet mot fall mot slutten av perioden. I september og første halvdel av oktober var USA vinneren mht. aksjeavkastning, mens Europa og Norge opplevde en mer flat utvikling.
De lange rentene har trendet litt høyere i de siste ukene, i første rekke som følge av sterkere arbeidsmarkedstall fra USA. Det har utsløst mindre forventninger til rentenedgang, og i tillegg forventninger om høyere inflasjon. Selv om disse nyhetene er isolert til USA, utvikler de lange rentene i forskjellige land i takt, og også europeiske lange renter har steget som følge av denne rapporten. Den norske 10-års statsrenten er nå omtrent 0,2pp høyere enn den var ved starten av september.
Oljeprisen har fluktuert ganske mye de siste månedene, mye som følge av usikkerhet rundt situasjonen i Midtøsten. Iran er en stor eksportør av olje på global basis, og landet produsere alene omtrent 5% av den globale oljeproduksjonen. Til sammenligning ligger Norge på 2%. En respons fra Israel som inkluderer oljeinstallasjoner vil med andre ord kunne påvirke balansen i det globale oljemarkedet i stor grad, så vi må belage oss på store bevegelser i oljeprisen også i perioden framover.