Svingningene i de internasjonale finansmarkedene har økt både før og etter valget i USA. Usikkerhet rundt den politiske retningen i USA forklarer mye av volatiliteten da mange er usikker på dens implikasjoner på økonomisk vekst, renteutvikling og rammene rundt internasjonal handel.
USA: Optimisme og svingninger preger markedet
I USA har aksjemarkedene respondert positivt, med betydelig oppgang i sektorer som forventes å dra nytte av skattekutt, deregulering og økte offentlige investeringer. Særlig finans-, energi- og industrisektoren har opplevd en markant oppgang, drevet av forventninger om lempelser i reguleringer og stimulans for innenlands produksjon. Finanssektoren, som ofte lider under høye regulatoriske krav, har opplevd kraftige kursøkninger, da deregulering kan forbedre lønnsomheten for banker og finansinstitusjoner. Obligasjonsmarkedet i USA har derimot sett en rask økning i lange renter, noe som reflekterer markedets forventninger om høyere inflasjon og mulige renteøkninger fra den amerikanske sentralbanken.
Det amerikanske markedet har også vært preget av økte svingninger i sektorer med høy eksponering mot internasjonal handel. Usikkerheten rundt potensielle handelsbarrierer har påvirket teknologi- og konsumsektoren, hvor flere selskaper er avhengige av globale forsyningskjeder og eksport.
Europa: Forsiktig optimisme i en sårbar økonomi
Europeiske markeder har i stor grad beveget seg i takt med utviklingen i USA, men med en mer avventende holdning og varierende respons på sektor- og landsnivå. Europeiske investorer har vist forsiktig optimisme, spesielt innenfor bank- og industrisektoren, men virker samtidig litt tilbakeholdne på grunn av usikkerhet rundt fremtidige handelsrelasjoner og valutakursrisiko knyttet til en sterkere dollar. Den økende dollarkursen kan være gunstig for eksportrettede europeiske selskaper, særlig innen industri og produksjon, som nå får en valutamessig konkurransefordel.
Europa står samtidig overfor utfordringer som følger av den høye avhengigheten av eksport til USA og andre globale markeder. Potensielle proteksjonistiske tiltak fra USA kan ha negativ innvirkning på økonomier i Eurosonen, og har skapt usikkerhet særlig for bilindustrien i Tyskland, en av de mest eksponerte sektorene. Selskaper i Europa er også bekymret for økende kostnader og forsyningsforstyrrelser dersom USA implementerer høyere tollsatser mot asiatiske og europeiske varer.
På obligasjonssiden har de europeiske rentene holdt seg lavere enn i USA, ettersom Den europeiske sentralbanken (ECB) opprettholder sin ekspansive pengepolitikk for å støtte veksten.
Asia: Blandede reaksjoner med fokus på Kina
Asia har hatt blandede markedsreaksjoner etter det amerikanske valget, hovedsakelig drevet av frykt for endringer i USAs handelspolitikk. Kina har opplevd økt usikkerhet rundt mulig innføring av tollsatser på kinesiske varer, noe som kan dempe veksten i kinesisk eksport og svekke den økonomiske veksten. Kinesiske aksjer har derfor sett mer dempede bevegelser, selv om enkelte sektorer som teknologi har vært preget av volatilitet på grunn av usikkerhet rundt handelsrelasjoner og tilgang til det amerikanske markedet.
Når det gjelder de asiatiske markedene utenfor Kina har Japanske aksjemarkeder hatt en positiv utvikling, ledet av industriselskaper og teknologisektoren, som har hatt fordel av en svakere yen. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet rundt hvordan eventuelle handelsbarrierer kan påvirke Japans tilgang til amerikanske markeder.
Vi forventer at svingningene i både rente- og aksjemarkedet vil vedvare en stund fremover til man får flere avklaringer rundt retningen i amerikansk politikk.