Inflasjonen på global basis har falt, og det har også interessen rundt dette tallet i den kulørte pressen. Det betyr imidlertid ikke at kampen er vunnet riktig ennå. Her kan vi bemerke at selv om inflasjonen gjerne blir offentliggjort som to tall, årsvekst og månedlige veksten, så er det forferdelig mange detaljer som ligger under.
Vi har hengt oss opp i det faktum at årsaken til at inflasjonen i Norge har falt i hovedsak skyldes eksogene forhold. Det innebærer at den «jobben» som sentralbanken har gjort gjennom å heve rentene i mindre grad har gitt fallende aktivitet, og dermed fallende press i økonomien. Ledigheten i Norge har riktignok steget med mellom 0,5% og 0,7%, avhengig om du spør NAV eller SSB. Dette er vel å merke fra et veldig lavt nivå, og ledigheten er lavere enn siste 20 års gjennomsnitt. Vi ser imidlertid tegn på noe svekkelse de siste månedene, både gjennom fallende utbud av ledige stillinger og økende oppsigelser. Begge tidlige tegn på svekkelse i arbeidsmarkedet. Rentevåpenet er på ingen måte et presist våpen når det gjelder å få aktiviteten ned. Effekten er at den delen av konsumentene med mye gjeld og små buffere kjapt får det mye verre, mens mange husstander i mindre grad må tilpasse seg før effekten eventuelt smitter over på arbeidsmarkedet.
I realtermer har den siste tids inflasjonshopp gjort et ganske kraftig innhugg i folks disponible inntekt. I tillegg kan det være greit å minne om at den disponible inntekten benyttes til å betjene gjeld, dvs. at den økte rentebelastningen på husholdningenes gjeld vil gjøre ting verre. I tillegg benyttes en stor del av den disponible inntekten til faste utgifter som f.eks strøm, kommunale avgifter, skole osv. Det innebærer at den delen av konsument som i større grad er viljestyrt må tilpasses mye for mange husholdninger. Det vi ser i tallene er at det norske folk har blitt langt mer forsiktig med de store innkjøpene, mens detaljhandelen fortsatt holder seg rimelig greit opp. Noe overraskende gjelder det også industrier som hotell & restaurant og tobakk & alkohol. Dette er en ganske vanlig tilpasning når usikkerheten øker, viljen til å ta på seg lengre forpliktelser som hytte eller ny bil avtar, men det daglige forbruket vernes.
Verden har vært igjennom en periode siden 90-tallet hvor globalisering har muliggjort høy vekst i kombinasjon med lav inflasjon. Det kan nå virke som om tidevannet er i ferd med å snu. Det er en langsom prosess som ble påbegynt før Covid, men det er klart at Covid og økende geopolitisk usikkerhet har påskyndet denne prosessen ytterligere.
