Makrobildet
Den lenge ventede perioden med lavere styringsrenter ser ut til å ha begynt. Når det er sagt er det faktisk en stund siden den mest intensive rentehevingssykelen ble avsluttet hvis vi ser på tvers av verdens sentralbanker.
Den lenge ventede perioden med lavere styringsrenter ser ut til å ha begynt. Når det er sagt er det faktisk en stund siden den mest intensive rentehevingssykelen ble avsluttet hvis vi ser på tvers av verdens sentralbanker.
Mot slutten av 2022 (18 måneder siden!) hadde 80% av sentralbankene i vårt utvalg (115 stk) heving som sin siste renteendring. Denne andelen har falt jevnt deretter og ligger nå på 53%. Det innebærer med andre oord at omtrent halvparten av verdens sentralbanker nå har begynt å senke rentene. I klubben av sentralbanker som senker rentene er både Sverige, Danmark og Den Europeiske Sentralbanken. Fortsatt lav arbeidsledighet og bra lønnsvekst har holdt kjøpekraften oppe i Norge, og selv om konkursratene peker oppover i enkelte bransjer har Norges Bank det fortsatt ikke travelt med å senke rentene. I det siste rentemøtet dyttet Norges Bank rentebanen inntil 0,25% opp, og rentenedgangen er utsatt. Høyere pris- og lønnsvekst og høyere innenlandsk etterspørsel bidro denne gangen til at rentebanen ble skjøvet oppover, mens noe sterkere krone dro litt ned. Slik det nå ser ut kommer den første rentenedgangen tidligst i mars neste år. Vi må følgelig belage oss på dagens rentenivå nesten ett år til. Et år er lenge, så mye kan skje, både når det gjelder økonomien her hjemme og økonomien ute. En viktig observasjon er at avstanden mellom Norges Banks rentebane og rentebanen til våre handelspartnere øker. Det er trolig godt nytt for den norske kronen som også styrket seg noe i etterkant av rentemøtet.
Totalt sett er det faktum at rentene holdes høyere lengre enn ventet et tegn på at økonomien utvikler seg sterkere enn ventet. Dette gjelder både her hjemme og internasjonalt. De aller fleste sentralbanker har stabil prisvekst som sitt primære styringsmål, noe som sentralbankene indirekte påvirker gjennom å sette styringsrentene, som i sin tur påvirker aktiviteten i økonomien. Nå opplever vi at både aktiviteten og prisveksten er høyere enn ventet, ergo har sentralbankene bedre tid med å senke sine styringsrenter. I Norge ser tegn på at konsumentene (flertallet) har evnet å håndtere den økende rentebelastningen, og det initielle sjokket som rentestigningen har gitt er i ferd med å ebbe ut. Konsumentenes tillit til egen økonomi har trendet oppover og forventningene til neste år er nå høyere enn det historiske gjennomsnittet. Fortsatt opplever imidlertid norske husholdninger at nåsituasjonen er ganske mørk, men vi forventer at den økende kjøpekraften som årets lønnsoppgjør vil gi vil bidra til at også nåsituasjonen gradvis føles enklere.