Makrobildet

Global makro – kort oppsummert

Den globale økonomien fortsetter å vise blandede signaler. USA fremstår som fortsatt å være vekstmotor, men samtidig er det enkelte tegn til oppbremsing. Arbeidsmarkedet ser ut til aldri å ha hørt om ferie, og inflasjonens rolle som styrende faktor svekkes til fordel for sysselsettingsindikatorer. Europa opplever fortsatt svak vekst, primært drevet av en sviktende bilindustri som ikke helt får motoren i gang. Kina peker på vedvarende utfordringer, inkludert et presset eiendomsmarked og hvor konsumentene fremstår som skeptiske tilskuere mer enn ivrige deltagere.

Sentralbankene globalt beveger seg mot lavere renter, selv om effektene ennå ikke er fullt merkbare. Unntakene inkluderer Norge, hvor rentenedsettelser lar vente på seg. Vi ser neppe rentekutt før tidligst i mars til neste år. I fremvoksende økonomier viser kjerneinflasjonen stor variasjon, hvor Kina med negativ kjerneinflasjon og Tyrkia med nærmere 50 % inflasjon er i hver sin ende av skalaen

Regionale utviklingstrekk:

USA:

Valget i USA resulterte i en ny presidentperiode for Donald Trump med republikansk flertall i begge kamre. Optimismen i markedene er tydelig, og dollaren har blitt sterkere. Bak kulissene møter vi de gamle utfordringene med budsjettunderskudd og fare for tiltagende inflasjon. Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt, noe som potensielt kan forsterkes av deportasjoner og tolløkninger som igjen kan ende ut i ytterligere prispress.

Europa:

Europa fortsetter å slite med svak økonomisk vekst, sterkt preget av en sviktende bilindustri og lav PMI. Skatteøkninger i Frankrike indikerer et skifte i Macron-regjeringens politikk, med mål om å redusere gjeld gjennom økte skatter og kostnadskutt. Flere av de største økonomiene har gjeldsnivåer over 100 % av BNP, noe som hemmer den økonomiske fleksibiliteten.

Kina:

Kinesiske myndigheter har introdusert nye tiltak. I et forsøk på å stimulere til økt aktivitet har de både kuttet rentene og tilført kapital til de store statlige bankene. I sum er dette den største offentlige inngripen siden finanskrisen i 2008. I første omgang har dette stimulert finansmarkedene, men den langsiktige effekten er vi mer usikker på.

Norske utsikter:

Den norske økonomien viser tegn til svakhet, selv om reallønnsvekst og økt sparerate gir enkelte positive signaler. Konsumenttilliten er lav, og detaljhandelen har faktisk vært flat (målt i volum per capita) de siste 20 årene. Norges Bank forventes å starte rentenedsettelser i 2024. Vi holder en knapp på første rentekutt i mars selv om de siste inflasjonstallene og en stadig svak krone er faktorer som vil kunne forsinke et rentekutt. Statsbudsjettet er ekspansivt, med økte offentlige utgifter som dekkes innenfor rammene av oljefondet. I budsjettet for 2025 legges det foreløpig opp til et uttak på i overkant av 80.000 pr. innbygger. Vi skal ikke forskuttere valgkampen til neste høst, men vi aner en diskusjon på nivået, og hva pengene faktisk gjør for oss. I dag smøres det tynt ut på en rekke tiltak, mens kritiske røster etterlyser en målrettet satsning på fremtiden – spesielt i retning av forskning og utdanning. Norge har i dag omtrent dobbelt så høye offentlige utgifter som den gjennomsnittlige, vestlige økonomien. I realtermer har statsbudsjettet økt med over 70 % siden år 2000. Det er ingen tvil – gullkortet ligger i baren, og det er ingen som takker nei.