13 måneder på rad har kloden satt månedlig «bestenotering». Vi observerer at utslagene begynner å nærme seg +1,5°C fra pre-industrielt nivå, som vi kjenner var målsetningen å unngå å overstige i Parisavtalen fra 2015. De siste 25 årene har Kina vært den stygge ulven med tanke på økning i CO2-utslipp i absolutte termer, og landet står alene for over 30% av det globale CO2-utslippet, opp fra 14% i 2000 og 8% i 1980. Relativt til innbyggertallet kommer imidlertid USA langt verre ut, med over 3 ganger så mye utslipp som Kina. Akkurat her ligger utfordringen. De vestlige landene må redusere sine utslipp vesentlig for at de framvoksende økonomien skal kunne øke sine utslipp i takt med velstandsøkningen.

Visepresident Kamala Harris har fått en strålende start på sin valgkamp etter at Biden trakk sitt kandidatur for det amerikanske president-valget. Book-makerene gir nå en marginal ledelse til demokratene, men det er veldig jevnt, og som valget i 2016 viste oss, så kan utfallet overraske også book-makerne.

Vi vil i neste vidsyn tallfeste de historiske forskjellene mellom en republikansk og en demokratisk president på viktige nøkkeltall i USA. Hva som skjer med arbeidsledigheten i en gitt periode er selvsagt prisgitt mange flere faktorer en hvem som er president, så det er ikke gitt at historien vil gjenta seg. Det vi kan love en imidlertid endel observasjoner som vil overraske.

Her hjemme har den siste uken bytt på nyhetsflyt fra Arendal. En uke med «se og bli sett» for landets politikere og næringslivstopper. Den har blitt Norges største politiske møteplass og fungerer som en arena for diskusjoner om samfunnsutfordringer, politiske løsninger og fremtidens utvikling. Under Arendalsuka holdes det et bredt spekter av arrangementer som dekker alt fra klima og miljø til økonomi, helse og digitalisering. Det er mulig dette er en observasjon fra en som står utenfor og titter inn, men det føles som en uke hvor det snakkes mye, men sies lite, og hvor konkurransen er om synlighet heller enn synspunkt.

I kjølvannet av svakere arbeidsmarkedstall fra USA blusset resesjonsfrykten opp og vi fikk store bevegelser i både aksjemarkedene, rentemarkedene og valutamarkedene. Bevegelsene må sees i lys av en unormalt lang periode uten store utfall, hvor momentum-handler har kastet godt av seg.

Først aksjemarkedet: Etter en periode med unormalt små bevegelser (på nedsiden) materialiserte det seg det vi vil omtale som en helt normal, liten, korreksjon. Modeller som forsøker å sette et tall på sannsynligheten for resesjon i den amerikanske økonomien kunne rapportere om en økende sannsynlighet for resesjon fra omtrent 20% til 40%. En resesjon i USA vil naturlignok avstedkomme behov for å justere forventningene for selskapsinntjeningen, og selskaper som var priset på luftige priser ble hardest rammet. Fasiten viser et fall på hele 20% i den japanske Nikkei 225-indeksen, og noe mer moderat 5% ned i USA (SP500) og Norge (OSEBX). Denne korreksjonen var veldig kortvarig, Nikkei steg 8% på en dag i perioden etterpå, og aksjeindeksene er tilbake omtrent på nivået før fallet startet. Vår tolkning er at det er mye kapital som har vært på sidelinjen i påvente av en korreksjon som nå raskt ble investert på det som ble ansett som en kjøpsmulighet. Korreksjonen var med andre ord ikke tilstrekkelig til å endre psykologien i markedet. Erfaringsmessig trengs det noen slike korreksjoner for å snu psykologien, så selv om vi anser aksjemarkedet i USA for å være kostbart, skal det mere til å til for å snu skuta. Rentemarkedet reagerte med å sende de lange rentene ned. Denne reaksjonen kan forklares med forventninger om mer aggressiv rentesenking fra sentralbankene. Den norske 10-års renten reagerte ned med omtrent 0,25%, noe som er et stort utslag såpass langt ute på kurven, men også i rentemarkedet er bevegelsen i stor grad reversert. Valutabevegelsene kan i hovedsak isoleres til store utslag for den japanske Yen. Japan har i denne rentesyklusen vært svært usynkront med resten av verden, og den japanske sentralbanken operere fortsatt med en styringsrente på rundt 0. Det har medført at mange investorer har tatt opp billige lån i Yen for å finansiere investeringer i andre valuta (carry-trades). Utsiktene til lavere renter i andre valuta medførte et rush for å reversere disse posisjonene, noe som i sin tur ga en styrking av Yen med omtrent 8%. Spekulasjoner om store tap på carry-trades skapte noe usikkerhet i flere deler av finansmarkeden, men også denne effekten har blitt reversert ganske kjapt, og Yen er nå omtrent 4% sterke enn den var mot slutten av juli.

Som nevnt er de fleste bevegelsene reversert nå, men det er likevel noen refleksjoner vi kan gjøres oss:

• Det var i utgangspunktet en ganske begrenset nyhetsflyt med kun et fåtall datapunkter som medførte disse bevegelsene. Effektene vi har omtalt her hadde riktignok pågått i en periode også før arbeids-markedstallene fra USA, så det kan være at mange aktører hadde planlagt tilpasninger i porteføljene allerede, og at nyhetsflyten framskyndet dette og at det derfor kjapt ble hurtig ble svært dårlig balanse i markeden. Det er likevel verdt å stille spørsmål om hva som vil skje når/hvis virkelig svake data kommer.
• ·         Kjøperene kom veldig kjapt på banen, og de aller fleste utslagene er reversert nå

Av de mer kuriøse nyhetene fra finansmarkedene kan vi nå melde om at en gullbarre nå for første gang i historien koster over $1 million. Her tar vi utgangspunkt i en standard barre som veier 400 ounce, tilsvarende ca 11,3 kg.