For de fleste norske investorer har svekkelsen i den norske kronen blitt mottatt med glede, da tradisjonen er at en stor del av aksje-eksponeringen skal være internasjonalt, og videre at aksjeinvesteringene ikke er valutasikret. For hver prosent den norske kronen har svekket seg har avkastningen på midler plassert usikret i utenlandsk valuta steget med den samme prosenten.
Vi har til gode å finne modeller som forklarer denne bevegelsen. Vi har prøvd modeller som baserer seg på kjøpekraftsparitet, regresjoner basert på oljepris og rentedifferanser osv.. Alle modeller som historisk har fungert ganske bra, riktignok med lange perioder hvor valutakursene har vært for sterk eller svak, men hvor den norske kronen før eller siden har blitt «riktig». Det kan selvsagt skje denne gangen også, men nå har modellene «bommet» i 10 år, så det er naturlig å stille spørsmål rundt verdien av slike modeller. « The Market Can Remain Irrational Longer Than You Can Remain Solvent” - John Maynard Keynes
Det er mange som hevder å forstå utviklingen, og som i ettertid kan forklare hvorfor svekkelsen har funnet sted:
Problemet med alle disse forklaringene er at de kun gjelder den norske kronen, og den svenske kronen har utviklet seg i takt med vår krone. Vi må altså finne årsaker som også inkluderer den svenske kronen, og her er listen litt kortere, også i ettertid.
Den modellen vi har sett som kanskje har kommet nærmest med å konkludere med at dagens kronekurs er riktig er den BigMac-indeksen. Prinsippet er super-enkelt. En BigMac er nøyaktig[1] samme vare om du kjøper den i Norge, Sverige eller Australia, og da skal den også koste det samme. Hvis den ikke gjør det, er vekslingskursen mellom de to landene feil. Da utsalgsprisen for en BigMac ikke kun består av råvarekostnader, men også inkluderer øvrige kostnader som lønn, husleie osv har i tillegg erfart at det er behov for å justere for BNP per Capita. Med en slik justering får vi at den norske kronen er riktig priset nå. Figuren under viser en rekke land fra Vesten og Sør-Europa per januar 2024. Land som befinner seg over den diagonale streken har kostbar valuta og de som befinner seg under streken har billig valuta. Selv om denne indeksen fungerer godt for den norske kronen i dag, ville den konkludert med en grovt overpriset krone for 10 år siden. Tilgang på masse data er selvsagt et gode, og mulighet til raskt og billig scanne igjennom mange alternative modeller det samme. Utfordringen er at det ikke er sikkert at vi med slike metoder ender opp med en modell som er særlig robust eller god til å predikere framtiden.
Vi i Viden vil alltid ha en formening om valuta, men som det framgår så er det ikke alltid at vi treffer med retningen. Vi begynte denne artikkelen med å omtale kronesvekkelse som entydig positivt, men det kan selvsagt også være en pine. Poenget er at vi oppfordrer alle til å ha et bevist forhold til sin valutaeksponering, og at man gjennom dette i alle fall kan vite hva som skjer med porteføljen om kronen styrker eller svekker seg. Denne jobben bør omfatte både hele din ABC.
Først: Hva er det egentlig vi ønsker å oppnå? Vårt mantra er at det er viktig å ha kontroll på den samlede risikoen i din portefølje. Den viktigste bidragsyteren til risiko i en veldiversifisert portefølje vil ofte være aksjeeksponeringen og dette er en risiko vi opplever at de fleste har et forhold til. Valutarisiko kommer oftest inn i porteføljene som nissen på lasset, ikke noe man eksplisitt ønsker.
· Hvis enkeltselskaper utgjør en stor del av din portefølje, kan der være verdt å analysere regnskapene.
o Typisk kan man være investert i norske selskaper, som har et globalt marked. Det vil innebære en valutaeksponering av inntektene, mens kostnadene i større grad vil være i norske kroner hvis produksjonen skjer i Norge. Slike investeringer vil (i norske kroner) nyte godt av en svekket norsk krone og tape tilsvarende på styrking av kronen
· Beta-porteføljen vil til de fleste investorer bestå av valuta-sikrede renteplasseringer og aksjeeksponeringer med varierende grad av valuta-sikring
o Hva som faktisk er valutaeksponeringen til et selskap, er i utgangspunktet ikke åpenbart. Det at man er børsnotert i Norge innebærer ikke at det ikke er noen valutaeksponering for en norsk investor, like lite som det å være børsnotert i et Euro-land gjør at man kan sikre mot Euro og dermed være kvitt valutarisikoen. Man kan selvsagt ikke gjøre en omfattende jobb for alle selskapene i en diversifisert portefølje, så her er det mest praktisk med
Cash: Kontanter og midler
· Valutaeksponeringen her er det lett å glemme, da det sjelden er noen. Det viktigste poenget her er at de framtidige utgifter ofte er i norske kroner. Dette kan sees på som en gjeld i NOK, og avhengig av hvor stor denne posten er relativt til det øvrige bør den medregnes. Som norsk investor vil det være naturlig å ønske å bevare kjøpekraften i Norge.