Vidsyn, februar 2024

Det globale nyhetsbildet fylles fortsatt av den geopolitiske uroen, hvor konfliktene i Gaza og Ukraina dominerer. Finansmarkedenes tilnærming er passiv på den måten at det i liten grad påvirker fra dag til dag, selv om det er lett å skissere svært omfattende scenarier med utgangspunkt i de pågående konfliktene.

Her hjemme er vi opptatt av hvem som har betalt for jakta. Lønnsoppgjøret står for dørene, og Teknisk Beregningsutvalg (TBU) har offentliggjort sitt estimat for inflasjonen i 2024 og det magiske tallet er 4,1%. Dette vil danne basis for både arbeidstaker og arbeidsgiver-sidens krav i oppgjøret. Etter at TBU har bommet på nedsiden de siste årene, anser vi 4,1% som den absolutte nedsiden for hvor årets oppgjør ender opp. Meglingsfristen for frontfagene er 6.april, og det å spå streik da vil ikke gi veldig god utbetaling hos bookmakerne.

Finansmarkedene

Risikoviljen i finansmarkedene har vært svært høy de siste månedene, og aksjer har på global basis steget med 20% siden november i fjor. Som en mer kuriøs observasjon kan det nevnes at BitCoin nesten har doblet seg i samme periode. To vidt forskjellige investeringer, men bevegelsene kan sies å være symptomer på det samme. Viljen til å ta risiko har vært høy. Siden rentene for alvor begynte å stige i midten av 2022, har sammenhengen vært at høyere renter har bremset aksjemarkedet. Man kan se på det på to måter: Høyere renter øker alternativ-kostnadene for pengene som eventuelt kan benyttes til aksjeinvesteringer eller at høyere renter reduserer nåverdien av en aksjeinvestering. Begge forklaringene fungerer selv om det er noe forenklet. I år har imidlertid denne sammenhengen vært brutt, og både aksjer og rentene har steget.

Det er litt upresist å snakke om stigende renter, uten å spesifisere hvilke rente vi tenker på. Grafen under viser den amerikanske 10-års statsrenten sammen med globale aksjer. Det som i tillegg kan bemerkes er at kredittspreadene, dvs. den ekstra risikopremien som bedrifter må betale for å låne penger har falt i perioden. Dette er nok et eksempel på at risikoviljen har økt.

Allokering

Aksjemarkedene har blitt dyrere de siste månedene, gjennom at prisene har steget, uten at det har vært en tilsvarende økning i inntjeningen. Vi opprettholder en forsiktig holdning til aksjemarkedet

Når det gjelder renteplasseringene har vi fortsatt tro på at den meste risikable delen (Høy-rente) gir god risikojustert avkastning, men kombinerer det å ha en overvekt her med å dra ned risikoen på den øvrige eksponeringen innen aktivaklassen for å balansere den totale risikoen. Generelt er risikopremien innen obligasjonsmarkedet lavere enn historisk gjennomsnitt, men et relativt høyt rentenivå totalt sett gjør at den absolutte avkastningen er ganske god.

Makrobildet

Det er ingen tvil om at renteoppgangen har hatt en stor påvirkning på kjøpekraften til nordmenn, eller mer presist til noen husstander i Norge. Rentevåpenet er dessverre et ganske lite målrettet middel, som rammer noen husstander svært hardt, mens andre husstander går klar. Det innebærer at mange vil oppleve situasjonen som svært alvorlig før den kollektive aktiviteten reduseres nok til at sentralbanken vil si seg fornøyd og inflasjonen kommer lavt nok. Vårt syn er at dagens styringsrente trolig er høy nok, og innstrammende nok, men fortsatt må renten være på dette nivået i en periode før effekten blir stor nok. Det norske arbeidsmarkedet er fortsatt stramt, med omtrent to ledige stillinger for hver arbeidsledig. Til sammenligning kan vi nevne at gjennomsnittet mellom 2010 og 2019 var på 0,9 ledige stillinger per arbeidssøkende. Videre er detaljhandelen, til tross for at konsumentene er unormalt negative, fortsatt ikke veldig svak, og detaljhandelen var i volum-termer uendret fra desember 2022 til desember 2023. Som en indikasjon på at mange nok har problemer med å få endene til å møtes kan vi benytte gjeldsregisteret, som viser at det er omtrent 60’ flere som har nedbetalingslån nå enn for 12 måneder siden, og at den totale usikrede gjelden har økt med 11 milliarder det siste året.

Det globale makrobildet følger omtrent det samme forløpet som i Norge. Renteoppgangen virker, men vi sitter med følelsen av at den totale effekten ikke er tatt ut. Tall fra England viser at landet nå for andre kvartal på rad har en negativ vekst, og teknisk sett er i resesjon. Nedgangen i BNP var imidlertid marginal i begge kvartalene, henholdsvis 0,1% i Q3 og 0,3% i Q4. Det samlede fallet i BNP har altså ikke vært stort. Det som imidlertid er verdt å merke seg er at den globale veksten har vært avtakende, og av G7-landene er det kun USA som kan vise til en realvekst det siste året på over 1,5% (year-over-year, YY).