Markedskommentar desember 2023

Finansmarkedene

Den største bevegelsen i finansmarkedene den siste måneden har vært nedgangen i de lange rentene. Fra et lokalt toppunkt i slutten av oktober har den norske 10-års renten falt fra i overkant av 4% til 3,4% i starten av desember. Som vanlig er dette en rente hvor vi her hjemme i stor grad følger bevegelsene ute. Ett uvektet gjennomsnitt av G7-landene har hatt omtrent samme bevegelse, dog med et utgangspunkt som var 0,3% lavere. Aksjemarkedene har blitt smittet av den gode stemningen og utsikter til lavere renter, og levert god avkastning. Isolert i november steg den globale aksjeindeksen med rundt 10%, men regnet i norske kroner er oppgangen omtrent det halve da den norske kronen har styrket seg i perioden. Det var ingen større bevegelser i kredittspreadene i perioden.

Allokering

Vi mener at risikoen i aksjemarkedet er høyere enn normalt, og har derfor valgt å vekte våre kunder noe ned i aksjemarkedet. Pengene er foreløpig plassert i den delen av obligasjonsmarkedet som gir høyest avkastning, hvor kredittrisikoen gjør at den løpende avkastningen er rundt 10 % i året. Undervekten i aksjer er gjort i det amerikanske aksjemarkedet, og vi har dermed implisitt også redusert valutaeksponeringen i porteføljene.

 

 

Makrobildet

Inflasjonen har kommet ned, noe som også har økt forventningene om hyppigere rentenedsettelser. Dette viser altså hvor raskt sentimentet i finansmarkedene snur. I forrige måned var temaet «higher for longer». Det gledelige er imidlertid at den økonomiske veksten fortsatt er OK, noe som da gjør at man kan skimte noe så sjelden som en myk landing[1] i det fjerne. ‘Myk landing’ er et scenario som ofte omtales, men sjelden inntreffer, og vi velger å være tvilende også denne gangen. Bremsene er satt på, noe som har resultert i negativ vekst i mange land i Europa, men de negative tallene er såpass små at det er tilfeldigheter som har gjort at de ikke har endt på pluss.

6 av de 10 største økonomiene i Europa, inkludert Tyskland, UK og Frankrike, rapporterte imidlertid om fallende BNP i 3.kvartal 2023. Veksten i detaljhandelen er negativ, men fortsatt er arbeidsmarkedet rimelig sterkt. Våre serier viser at ledigheten i G7 har steget med 0,4 prosentpoeng siden januar i år. I samme periode har ledigheten falt i de framvoksende økonomiene, så globalt er økningen på kun 0,15 prosentpoeng. Selv om disse utslagene virker små, har de historisk vært sammenfallende med at det har kommet en resesjon[2].

Når en såpass liten endring er nok til å predikere resesjon, må vi samtidig minne om at: 1) Arbeidsmarkedet er en laggende indikator og 2) Det er ikke endret adferd til de som mister jobben som er problemet, men psykologiskiftet til resten av befolkningen. Nok snakk om den skumle resesjonen. Sentralbankene har uansett flyttet foten fra bremsen, og vil framover vente å se effekten av de rentehevingene som allerede er gjennomført.

Vi er inne i en periode hvor det i større grad enn tidligere vil være avhengig av hva makrodata når rentesettingen gjøres. Vi tror at man i tillegg til inflasjonen særlig vil fokusere på detaljhandelstall og tillitsunderskøkelser, både mot konsumenter og bedrifter. Finansmarkedene spår at sentralbankene i EMU vil senke renten 5 ganger det neste året, med den amerikanske sentralbanken hakk i hel med 4 rentesenkinger. Japan er den eneste sentralbanken som ikke har signalisert at de er på eller veldig nært rentetoppen.

 

[1] Den ultimate inngripen av sentralbankene, hvor man evner å bremse økonomien akkurat nok til at inflasjonen kommer under kontroll, uten at veksten bremser for hardt

[2] Vi er i dagligtale litt upresis i omtalen av resesjon, men man kan tenke på det som at den globale veksten kommer under 1%