2023. En oppsummering

Etter svak avkastning i mange aktivaklasser i 2022, ble 2023 et år som jevnt over ga et godt år for de fleste investeringer. Året ble preget av en risikovilje som varierte mye. Tidvis ble markedene oppglødd av utsikter til lavere renter og tidvis skremt av den høye inflasjonen. Vi er over toppen når det gjelder inflasjon, men fortsatt høyere en 2 % som er målsetningen til de fleste sentralbanker.

Aksjemarkedet:

Alle de store aksjemarkedene leverte gode plusstall i 2023, og den globale indeksen endte året 22 % opp. Det norske markedet var noe mindre sprekt, men kunne likevel klokke inn 10 % avkastning. I tillegg vil de fleste investorer ha en andel av internasjonale aksjeinvesteringer som er eksponert mot valuta. Den norske kronen svekket seg med omtrent 3 % mot USD, så for en norsk investor uten valutasikring resulterte det i ekstra avkastning. Hvis vi ser bak tallene er det verd å merke seg at mesteparten av stigningen i aksjemarkedet kom som følge av multippelekspansjon, dvs. at inntjeningen i de børsnoterte aksjene ikke vokste like mye som aksjeverdiene. Sagt på en annen måte, så ble børsene dyrere i 2023.
Viden benytter indeksfond som eksponering mot aksjemarkedet. De er meget rimelig, og gir avkastning på linje med markedet (som nevnt over). Dette er et valgt vi står fast ved, og 2024 ble nok et år hvor de mange av de tradisjonelle aktive fondene tapte mot sine respektive indekser. En undersøkelse gjort av Financial Times, og gjengitt i DN 17.1.24 , viste at kun 4 av 62 britiske aktivt forvaltede fond slo indeksfond i 2023. DN har i tillegg sett på lengre tidshorisont hvor de konkluderer med at det står enda værre til om man ser på tre, fem eller ti år.

Rentemarkedet:

Rentene (10 års statsrenter) har vært vedvarende lave siden finanskrisen, og hatt en fallende trend siden starten av 80-tallet. Da er det kanskje ikke så rart at oppgangen i 2022 kom som en overraskelse på mange. 2023 ga et langt mer stabilt rentemarked, og nivåmessig endte vi omtrent året der vi startet selv om 10-åringen langt fra var flat gjennom hele året. Hvis vi ser stort på det, steg rentene fram til oktober, for så falle i siste tertial. Slik vi ser det er dagens nivå omtrent på normaliserte nivå, ut fra antakelse om inflasjon på 2 %, en risikofri realrente på1 % og en durasjonspremie på omtrent 1 %.
2023 ble et spesielt godt år for kredittinvesteringer her hjemme i Norge. Norsk høy-rente har lav rentedurasjon, slik at avkastningen i stor grad styres av rentenivå og kredittpåslag.

Valuta:

2023 ble (som vanlig) et år med store valutasvingninger, og selv om fasiten viser at krona nok en gang ble svakere, var utslaget langt mer moderat enn foregående år. Vi så i 2023 hvor mye rentesettingen og sentralbankens kommunikasjon betyr. Sentralbankens rentemøte i desember ga grobunn for en styrking i av den norske kronen på omtrent 5 %

Inflasjon:

Inflasjon er ikke en aktivaklasse i den forstand, men det er et poeng å ha et forhold til realavkastningen på investeringene, da det til syvende og sist er økning i kjøpekraft man ønsker å oppnå ved å investere. Inflasjonen holdt seg høy gjennom hele året, og selv om den er på vikende front, må man som norsk investor trekke fra 4,7 % fra den nominelle avkastningen for å finne økningen i kjøpekraften.